Dag 70-72 Sandsjøen-Røyrvik

På tide med litt oppdatering igjen. Har skjedd litt siden sist. Både hyggelige og litt mindre hyggelige ting.

Dag 70 tors 26 mars
Det var relativt kaldt denne natten, -21. Solen varmet imidlertid godt om morgenen da jeg pakket sammen. Tuslet de få kilometrene over vannet til Nordli. På butikken der ble jeg som tidligere nevnt tatt godt imot. Fulgte deretter løypa til flyktningrennet med håp om å komme til Kvelia. Det ble med håpet. Ettersom jeg bevisstløst la i vei klarte jeg underveis å rote meg inn på en annen løype utenfor kartet. For stolt til å snu fortsatte jeg videre på verdenskartet til min gamle garmin legend. Så at det var både vei og vann rett øst. Det jeg ikke så var dype søkk/skrenter med tett skog. Flere ganger måtte tau frem for nedfiring av pulk. Slukøret tok jeg kvelden ved veien som selvfølgelig var helt bar.

Dag 71 fre 27 mars
Dagen for å rette opp gårsdagens brøler. Fortsatt uten kart la jeg med friskt mot i vei i skogen langs veien som til slutt ville passere Kvesjøen hvor jeg ville hoppe av. Var et slit i starten, som å gå i en uendelig svær labyrint. Kom heldigvis ut på noen myrer etterhvert. På kvesjøen gikk det radig over til Kvelia. Ironisk nok var det første jeg møtte på andre siden løypa til flyktningrennet og et skilt hvor det sto hvor kort det var til Nordli. Tapte nok en dag på tabben. I Kvelia var det bar vei. Traff på Roland i den legendariske Kveli-bua. Han var så grei å spandere hjemmelaga ullsåler, kaffe og kake. (Bruker ullsålene nå og de er veldig gode. Tusen takk til Rolands luss og busserulleri) Transport til pulken skaffet han også. Dermed kunne jeg sprinte av gårde den siste milen til Tunnsjø senter som gikk gjennom Sverige. På veien traff jeg på Ørjan Avdem, han som var så grei å ta med seg pulken. Da jeg kom frem der pulken stod og banket på døren for å takke ble jeg invitert inn. I tillegg til husrom, ble jeg servert nydelige hjemmelaga lefser som fru Avdem hadde laget.

Dag 72, lør 28 mars
Startet dagen med en god frokost og en trivelig prat rundt kaffekoppen. Vil rette en stor takk til herr og fru Avdem. Ikke ofte en treffer på slik gjestfrihet. Pakket sakkene og satte i vei, langs vei til Limingen, Norges syvende største innsjø. På Limingen var det lite med snø. Stort sett klink is, men mange Svenske isfiskere. Hadde medvind og staket meg frem de drøye to milene før jeg slo leir rett før Røyrvik.