Dag 73-77 Store Namsvatnet-Hattfjelldal

Dag 73, søn 29 mars Røyrvik-Store Namsvatnet
Lå noen få km utenfor Røyrvik. Gikk innom en info/bensinstasjon der de hadde en egen avdeling med en del informasjon om Børgefjell nasjonalpark. Skummet igjennom plakatene mens jeg nøt en snickers is (skiftet tross alt til sommertid dette døgnet). Kom også i prat med en hyggelig kar som drev stedet og var guide i Børgefjell sommerstid. Han hadde mye å fortelle og tipset meg om en åpen koie inne i Nasjonalparken. Gikk så videre langs veien opp til Namsvatnet. Der var det en grei stripe med is og snø på begge kanter. Syntes det gikk riktig så greit, men et par km før vannet følte jeg pulken plutselig ble en del tyngre. Tenkte det sikkert var at jeg begynnte å bli litt trøtt og manglet litt energi, så jeg fortsatte uten å gjøre noe mer. Vel framme på brygga (det går en ferge her på sommerstid) hev jeg på meg skiene og seilte ned på vannet. Det var store høyder og mange småøyer en måtte over ettersom vannet er kraftig regulert. Gikk langs en scootertrase og nok en gang begynnte jeg å stusse over hvor tung pulken var. Stoppet nå og løftet pulken for å se om det var noe snø som hang på. Det viste seg at den høyre meien hadde sprukket og gravde seg ned i snøen mens jeg gikk. Så mye juling som den pulken har fått er vel dette noe som bare måtte skje før eller siden. Har bare ikke villet tenke på det. Ettersom det ikke har vært noe kluss med utstyret til nå, og derfor er litt uerfaren da slikt skjer kommer fort litt smånervøse tanker: Shit! hva gjør jeg nå? Spesielt når det er litt sent på dagen. Fikk samlet tankene og fortsatte å gå et par km til før jeg slo leir. Ingen krise med andre ord. Det er for det første mulig å skifte ut meien. I teltet oppdager jeg at det fortsatt er mobildekning. På kartet ser jeg at det kun er noen få dager igjen til Hattfjelldal. Der er det post. Det som står imellom er Børgefjell med masser av snø. På mye snø går det fint å gå med en meie. Sov som vanlig tungt og godt.

Dag 74, man 30 mars Store Namsvatnet-Viermadalen
Våknet, spiste frokost og ringte til Fjellpulken. De var meget behjelpelige og skulle straks sende en meie i posten til Hattfjelldal. Problem løst. Takker for god service! Krysset så Namsvatnet mot Viermahytta og Viermadalen. På veien over traff jeg en rekke svenske isfiskere, samtlige med en "Oluflignedne Telia-lue". De satt alle hver for seg med sikkert 50 hull rundt seg, alle med en stikke og en line uti. Så sprang de fra hull til hull for å ordne opp floker. Spesiell form for fiske. Så ikke ut som de hadde fått noe særlig heller. Det blåste litt opp på vei over vannet, men da jeg kom over og gikk inn i Viermadalen klarnet det opp og det ble en opplevelse å krysse streken og gå inn i nasjonalparken. Men etterhvert ble været værre med vind, snø og begrenset sikt. Etter noen kilometer så jeg en kar slå opp telt. Det var Gunnar og bikkja. De kom nordfra og fortalte om whiteout og småtøft vær lengre oppe. Jeg ble invitert til å slå leir med dem. Selv om det kanskje var litt tidlig på dagen takket selvsagt ja. Alltid trivelig med selskap. Gunnar hadde også nyttige tips ettersom han kom fra Sulitjelma, dit jeg nå skal.

Dag 75, tirs 31 mars Viermadalen-Nedre Båttjønn
Denne natten kom det en god del snø. Det hjalp heller ikke at snøen var fuktig og at det fortsatt var snø/sludd i lufta da jeg stod opp. Tok farvel med Gunnar og fortsatte oppover mot Store Kjukkelvatnet. på ca 800moh.Det tettet seg til og tidvis så jeg absolutt ingenting, gikk med kompasset i hånda. Det gikk trått til jeg kom opp til Kjukkelvatnet. Da blåste det litt mer opp og det klarnet til. Snøen var også fastere her oppe, selv om jeg fortsatt datt et stykke nedi. Målet for dagen var koia guiden i Røyrvik fortalte om. Dette skulle være en koie som stod her før det ble nasjonalpark på tidlig 70 tall. Da jeg nærmet meg koia oppdaget jeg noen skikkelser som beveget seg rundt bygget. Forventet absolutt ikke å treffe på noen flere folk slik midt i uka før påske. Det skulle vise seg å være to nordlendinger, Thomas og Jørn (kommende svigersønn og far) som var på fisketur. De tok meg varmt imot selv om koia knapt var stor nok for de to. Koia var sliten og det var tydelig mangel på vedlikehold. Taket var f.eks.dekket med gaffa-tape for å hindre at det dryppet for mye vann. Litt synd at det var så falleferdig, men det har unektelig litt sjarme i seg også. Det ble en særs trivelig kveld, med ekte kokekaffe og tyskimportert cognac. Kom ikke i seng før halv ett. Galskap!

Dag 76, ons 1 april Nedre Båttjønn-Stormyra
Kom meg opp relativt tidlig, tross en litt sen kveld i forkant. Solen skinte inn i "stua" da jeg fyrte opp omnifuelen for morgenkaffen og havregrynen. Så frem til en litt rolig dag. Dagen i går tok på selv om det ikke ble voldsomt mange km. Etter en ekstra kopp kaffe med nordlendingene skiltes våre veier og turen ble satt nordover. En ørliten trekk i luften gav seg etter noen timer. Oppå noen høydedrag ble det helt vindstille og solen varmet godt. Jeg bretta ut liggeunderlaget og tok av meg på overkroppen for å slikke litt sol. Utrolig herlig. Lå der i en god halvtime før det begynnte å blåse litt igjen. Seilte så videre nedover mot Susendalen. Kom inn i et litt ulendt terreng, med noe "knoteskog" før jeg kom over den "perfekte leirplass". Befant meg nå på nasjonalparkgrensen, kun et par km til vei der jeg uansett måtte skaffe transport til pulk inn til Hattfjelldal. Selv om klokken kun var 15, var det ingen hensikt å fortsette. Jeg slo opp telt og begynnte å samle ved. For første gang på turen fyrte jeg igang et bål. Var sannelig på tide. Nøt en lang og god ettermiddag og kveld. Virkelig en flott dag.

Dag 77, tors 2 april Stormyra-Hattfjelldal
Lite spennende å våkne til at regnet detter ned på nysnøen som har lagt seg på teltet i løpet av natten. Måtte ligge et kvarter ekstra for å manne meg opp til å gå ut av posen. Man vet liksom at dette blir kjipt uansett hva man gjør. Hev i meg frokosten og pakket sammen og satte ned skrenten til Øyum, ut av Børgefjell og ned i Susendalen. På nytt ble det litt knot da jeg rota meg inn i småsøkk/daler med tett skog. Kom meg omsider ned til vei. Den var allerede oversvømt av slaps og regn. Det var folk på den andre gården jeg gikk innom. Spurte pent om de skulle eller om de visste om noen som skulle inn til Hattfjelldal og som hadde plass til en "liten" pulk. Heldigvis hadde de selv planer om å dra ned dit senere på dagen, og selvfølgelig kunne de ta med seg pulken. Dermed var det bare å sette i marsj de siste 27km ned til Hattfjelldal. Det ble en kald affære. Selv om jeg gikk med sekk, fikk jeg liksom aldri skikkelig varmen i meg. Hendene ble fort numne og følelsesløse, ble etterhvert vanskelig å ta på seg mors hjemmelaga votter som jeg sparte til det lengste. Var selvsagt gjennomvåt da jeg kom frem til Hattfjelldal i 18 tiden. Herlig da å komme frem til Hattfjelldal hotel som for en rimelig penge tilbyr god standard og en kjempeservice. Her er de behjelpelige med det aller meste. Pc'en jeg nå sitter på ble regelrett kastet i fanget på meg. "Jeg måtte da få mulighet til å sjekke mails og slikt!". En perfekt plass for å hente seg (tørke seg) litt inn igjen. Anbefales!

Dag 78, 3 april Hattfjelldal hviledag
Hadde vel egentlig tenkt å fortsette videre i dag, men ettersom det meste ble gjennomblødt i går og at dette er en såpass trivelig plass som det er tar jeg meg en hviledag i dag. Det regner like mye i i dag som det gjorde i går, og derfor frister det ikke akkurat å fortsette akkurat nå. Værmeldingen fremover ser egentlig ikke så lys ut, men krysser fingrene. Hadde ikke vært dumt med en liten kuldeperiode nå.

Setter fortsatt veldig stor pris på å se at så mange er interesserte og følger med på turen. Det er en ting som jeg ofte tenker på og som selvfølgelig er en god motivasjonsfaktor, spesielt når ting går litt tyngre. Helt til slutt vil jeg ønske alle sammen en riktig god påske!