Våren har tatt oss igjen

Her ser du Tom renser ski. Det siste strekket på ski er gått. Siden Abisko har vi opplevd både himmel og helvete hva gjelder føre.

Tirsdag startet vi fra Abisko mot Norge og Lappjordhytta. Vi skulle krysse vannet Torneträsk. I starten gikk det strålende, men så begynnte overvannet. I 15km vasset vi. På det værste stod vannet/slapsen 30-40cm opp på leggen. Kom allikevel frem og til en strålende hytte med fantastisk utsikt.

På onsdag var snøen trå og sikten dårlig over mot Innset. Merker virkelig at snøen begynner å bli gammel. I innset begynnte folk å gjøre seg klare for langhelg. Flere titalls scootere ble klargjort. Altevasshytta som stod ferdig i 06 ble nattens bolig. Her kom også et høylytt turlag fra Harstad. Vi ville helst sove.

Torsdags morgen forlot Simon oss for å sykle den siste biten til Nordkapp. Jeg og Tom fortsatte videre inn Altevatn til Gaskahytta på strålende føre. 12km unnagjort på halvannen time. 17km senere ventet Vuomahytta. Her tok vi middag og sov et par timer. Dividalshytta 20km unna var målet. Etter en liten time går vi rundt en rygg og får øye på et landskap nesten bart for snø. Det blir noe gange med skiene i hånda frem til tregrensen. Her er det fortsatt snø. Snø av aller værste sort. På toppen et par cm tykt skarelag. Under en halvmeter med råtten snø. Vi detter selvfølgelig rett igjennom straks vi tror underlaget holder. Vi sliter voldsomt og bruker 5 timer på 7km selv om det går nedover. La oss inn på Anjavasshytta.

Etter denne skrekkopplevelsen ble vi enige om å snu døgnet. Fredagen gikk med til hvile før vi startet igjen natt til Lørdag. Det var da +2 grader. På dagen var det minst 10. Vi merket tydelig på kroppene at ting ikke var som vanlig. Trøtte og slitne hele veien til Dærtahytta. Vi kom frem dit ca halv 10 om morgenen. Så frem til å komme i seng, men hytta var stappfull og ble ikke tømt før ytterligere 2t. Vi fikk noe info om forholdene lenger nord. Var visst enda dårligere snøforhold der. Etter en god del timers søvn diskuterte vi veien videre. Vi kunne sikkert nådd Kilpisjavri og gått noen dager til derifra. Kanskje en god uke til på snø, men da er sjansene store for at det ville blitt stopp. Mulig vi kunne fortsatt til fots på vidda. Men å gå i endeløse myrdrag i vårløsninga frister lite. Ski og annet utstyr må altså snart sendes hjem og joggesko må skaffes. Dette kan nok lettere ordnes på Skjold enn i Kilpis eller på vidda.

I går endret vi derfor kursen mot Rostadalen og Rostahytta. Føret var noe bedre, men fortsatt sikre på valget.

I dag tok vi våre siste stavtak ned Rostadalen. Så grus og asfalt ned til Skjold hvor vi nå er. Litt vemodig å nå sende hjem skiutstyret, men sånn er det bare. Det handler om å gjøre de rette valgene. Og til Nordkapp skal vi uansett. I morgen går vi innom garnisonen og prøver å skaffe oss noen joggesko. Så følger vi riksveien frem til mål.