Etter en optimistisk start fra Skjold har de siste dagene vært tunge. Kanskje noen av de tyngste til nå. Det å gå langs E6 tar knekken på beina. Vi klarer kanskje å gå i 5-6 timer før vi må hvile resten av døgnet. Da har vi unnagjort en ca 3-4 mil, noe som er bra, men det koster som sagt mye. Det er noe frustrerende når både hodet og resten av kroppen ønsker å gå videre, mens beina sier stopp. Frykten har vært å pådra seg betennesler, det tror jeg heldigvis vi har sluppet unna. Blemmer og kramper får så være.
Som tidligere nevnt ble vi enige om å få sendt opp noen rulleski og fortsette med disse fra Alta. Dette målet har vi nå redusert litt. Vi har nå gått frem til Sørkjosen og sier oss fornøyde med det (19 mil). Herifra tok vi i går bussen til Alta (18mil) for å hente posten i dag. Siden det kun gikk 1 buss i døgnet (kl 1925) ble det i går en del timer med avislesning. Det gjorde godt med en hviledag. Kom frem 2230 og la oss i et skogholt bak busstasjonen under en presenning. Alle pakkene var ikke kommet frem, fikk kun ut stavene. Resten ligger i Tromsø og kommer i morgen. Derfor blir det nok en hviledag her i Alta, før vi i morgen tar bussen tilbake til Sørkjosen for å fortsette på rulleski. Fra Sørkjosen er det 420km igjen til Nordkapp. Planen nå er å kunne gå 6mil pr dag. Det vil si at vi kanskje er framme om en uke. De neste dagene vil gi svaret.
Til slutt kan det nevnes at folk nå har begynnt å ta kontakt med oss gjennom engelsk tale. Tom hadde her om dagen en 2-3 minutters samtale på engelsk med en vaskekte nordlending (det hørte man godt også på engelsken). Først da spørsmålet "where are you from?" ble besvart med Stavanger, dreide samtalen over på morsmålet. Også i dag ble vi spurt om vi var Norske (jeg hadde forøvrig på meg en lue med et norsk flagg på). Når vi åpner kjeften blir vi oppfattet som dansker. Kanskje best å holde seg til engelsken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar